En dag ble jeg kontaktet av Vivi Stenberg i NRK Underholdning. Hun skulle lage et liveprogram på høytiden Eid al-fitr. Og det skulle være første gang en vestlig kringkaster gjorde dette.

Eid al-fitr, etter fastemåneden Ramadan, er Norges nest største høytid. 250 000 mennesker som feirer aktivt denne dagen. Planen var å nærmest lage en festival, med matboder, informasjonsboder, henna-malere, menneskemøter, intervjuer, sceneopptredener, live konkurranser, barn i fokus, med et portrett av den vanlig muslimske familien i Norge. Visjonen var å lage et program som ikke handler om hva Islam er, men hvem muslimer er. Målet var å gjøre den norske befolkningen bedre kjent med sine naboer, kollegaer og medmennesker i samfunnet, som kaller seg muslimer. Jeg ville i dette programmet portrettere mennesker og øke referanserammen seeren hadde til norske muslimer. Vi skulle kun gjenspeile, og unngå å prøve å definere Islam, for den definisjonen er uendelig forskjellig fra person til person. Heller skulle vi gjenspeile samfunnet, som NRK er lovpålagt å gjøre.

Akkurat denne visjonen var vanskelig å leve opp til. Ikke fordi at det ikke var nok folk å portrettere, men fordi at vi lagde programmet i en underholdningsavdeling. Det var et fokus på kjendiser, fremfor muslimer. Og jeg kjempet for å beholde DNA-et til visjonen, samtidig som at jeg måtte møte bestillernes krav. Det var mange interne kamper mellom "å ikke gjøre programmet for religiøst". Flere jeg møtte i produksjonen var stadig bekymret for dette aspektet. Det skulle være relaterbart og gjenkjennelig. Og derfor ble jeg til stadighet bedt om nettopp dette — å fokusere på om folk var kjente først. Problemet var bare at jeg hadde en visjon. Jeg skulle portrettere muslimer, ikke brune kjendiser som kommer fra land der det feires eid, men som ikke er muslimer selv. Og selv om vi til slutt løste puslespillet og kom fram til noe virkelig bra, hadde booket lokaler, artister og produksjon, og var klare; hadde vi ikke regnet med en global pandemi. Med Covid-19 dalende over oss så det helt mørkt ut et øyeblikk, men til slutt fikk prosjektleder og idéskaper Vivi Stenberg gjennomslag for å lage en nedskalert versjon av det som hadde vært planlagt et helt år. Jeg er utrolig stolt av det vi fikk til, og takknemlig for opplevelsen!