Da vi lagde BroShow, spøkte vi mye om at vi skulle vinne en pris. Personlig, så trodde jeg ikke at vi skulle få en nominasjon en gang. Jeg var uerfaren og hadde aldri laget TV før. I tillegg har jeg aldri ansett meg selv som en komiker. Klassens klovn? Ja. Men ikke komiker. Så jeg har aldri dagdrømt om en slik pris. Det finnes så mange flinke komikere og humorinnslag. Det er mange andre i rekka før oss, tenkte jeg.
Likevel ser det ut til at vi har truffet en nerve som underholder og sjarmerer. Jeg merker det når “Turid” på 40 sender meg melding på Facebook om at hun elsker å se programmet med datteren sin, når kids vil ta selfies, når drita folk vil spandere kebaben min på meg fordi at de elsker programmet, når jeg hører at programmet blir brukt i utdanning på videregående og ungdomsskolen, eller nå som Gullruten nominerer oss til “beste humorprogram”. Det er kjærlighet jeg setter enormt pris på!
