Motvind, en oppoverbakke, regn på en strand-dag. Stikk-kontakter som akkurat er for langt unna. Kamerabatteri som går tomt idet du når toppen av fjellet. Knuste iPhone-skjermer. ”Billettkontroll”. Å måtte bæsje på fest i en hybel. En dørvakt som hevder at du er for full. First world motstand.
Det er mye som skaper motstand. Mye kan gå galt. Mye skal mye til å få til. Masse informasjon. Masse å gjøre men ikke nok tid. Ikke nok til å få massen til å like massen av arbeid jeg produserer. Som denne teksten. Om applausen ikke er høy nok, er det en motstand. Aon world problems.
”Det går jo ikke an.”, ”Jeg tror ikke det funker”. ”Lykke til, haha” . ”Kanskje du burde fokusere på noe annet”. Stillhet. Å ikke få invitasjon til å stå på pallen selv om du er først. En undervurdering. En avvisning. Som Van Gogh. Kreativ world problems.
World problems. Hoder er som små planeter med sine egne verdensproblemer. Økonomi, miljø, helse, bærekraft og infrastruktur diskuteres i ny og ne. Vår plass i universet er viktig, selv om vi bare en av mange. Tenk om vi faller utenfor kretsen som holder oss på banen. Ekskludering hadde drept oss. Meg, meg, meg-world problems.
Jeg tror alle opplever det i en form eller annen. Og ofte så er det elementet som gjør noe vanskelig for en selv, personlig. Det positive er at det er oppoverbakkene som gjør oss sterkest. Det negative er å forbli i oppoverbakken. Hva er din stand til mostand?